BARNEVERNSNEMNDA BARNEVERN

 Barnevernet og domstolene i Norge holder likevel barn rutinemessig mot sin vilje fra foreldrene til de blir 18 Ã¥r. Og ved et “sammentreff” er det ogsÃ¥ ved fylte 18 Ã¥r barnevernet ikke tjener penger pÃ¥ Ã¥ holde barnet mot sin vilje lengre, unntatt sjeldne tilfeller.

 Ofte brukes argumentet “barnets beste” av barnevernet, barnevernsnemnder, sakkyndige og domstoler i Norge for Ã¥ fjerne barnet og holde tilbake barnet mot sin vilje i Ã¥resvis. Bortsett fra eksepsjonelle tilfeller ved vold eller overgrep er det dette selvsagt en selvmotsigelse.

 I Norge er juryordningen avskaffet, det betyr at folket ikke er representert eller ikke er adskilt fra dommerne, sÃ¥ du kan ikke regne med en rettferdig rettergang slik Grunnloven krever. Dessuten nektes publikum adgang til rettssaker om barnevern, det betyr at man fjerner vitner til eventuelle lovbrudd saksbehandlere, kommuneadvokater, fosterforeldre, sakkyndig psykologer og dommere begÃ¥r mot barn og foreldre.

 Videre nektes media adgang til rettssaker om barnevern slik at folket som skulle vært representert i juryen ikke engang fÃ¥r vite at de ikke har blitt representert og ikke fÃ¥r vite om lovbrudd begÃ¥tt av barnevernet. Følgelig er selve dommene i barnevernssaker hemmelige, slik at man som offer for en ulovlig dom kan trues med straff for Ã¥ ha ytret at du har fÃ¥tt dine menneskerettigheter krenket ved en lovstridig dom.

 Før saken berammes i tingretten behandles saken i barnevernsnemnda (tidligere fylkesnemnda). Dette er ikke en domstol og utsteder ikke dommer i barnevernssaker, barnevernsnemnda utsteder kun vedtak eller slutninger. Det er fordi selve ordningen med nemnden i seg selv er illegal. HovedÃ¥rsakene er at bÃ¥de barnevern og barnevernsnemnda er underlagt Bufdir, altsÃ¥ kan hele saksbehandlingen regnes som inhabil, samt at nemnden ikke regnes som en domstol.

 Merk at dommere i tingrett og lagmannsrett ofte har bakgrunn fra slike illegale barnevernsnemnder. Etter barnevernet har fÃ¥tt medhold i barnevernsnemnda (det gjør de i nesten alle barnevernssaker) pÃ¥klages saksbehandlingen vanligvis til tingretten.

 I forkant av en rettslig behandling oppnevner domstolen vanligvis en sakkyndig psykolog. Disse er ofte inhabile og de sakkyndige opptrer vanligvis som talsperson pÃ¥ vegne av barnet, dermed kan barnet fratas partsrettigheter. Det betyr at barn blir gjort rettsløse av domstolene.

 Videre er det vanlig i barnevernssaker at privat part, altsÃ¥ foreldrene, nektes fullt innsyn i saken av barnevernet. Dermed blir ogsÃ¥ foreldrene gjort rettsløse. Dette er underslag og rammes av Straffeloven. I slike tilfeller kan ofte ikke engang dommerne avsi dommen pÃ¥ lovlig grunnlag. NÃ¥r barn og foreldre er gjort rettsløse og rettssaken gjennomføres ulovlig, betyr det at hele den rettslige behandlingen av barnevernssaken er lovløs.

 Rettssaker i Norge skal dokumenters med lydopptak for Ã¥ sikre borgernes rettssikkerhet. Med lydopptak er det lett Ã¥ avsløre falske forklaringer og andre lovbrudd, men siden man som oftest ikke har rettssikkerhet i barnevernssaker i Norge gjøres ikke lydopptak. Enkelte kommuneadvokater eller dommere vil til og med protestere om man tar opp rettssaken (selv om det er lovlig), du kan selv tenke deg til Ã¥rsaken og hvilket utfall dommen fÃ¥r. Mer ogsÃ¥ at det kan være hemmelig samarbeid mellom dommerne i saken og barnevernslederen.

 I tingretten refererer ofte kommuneadvokater og til og med privat parts advokat til Barnevernloven, men den er underordnet Menneskerettsloven (EMK) som er innlemmet i Grunnloven. Følgelig er det EMD sin rettspraksis dommerne skal følge, men det gjøres sjelden. Det betyr at mange dommer er lovstridige og mange dommer fra tingretten ankes derfor videre til lagmannsretten.

 Som i tingretten kan barn forvente Ã¥ bli nektet partsrettigheter, og foreldre og dommere kan forvente at man nektes innsyn i saken. Du vil heller ikke finne en jury i lagmannsretten, publikum blir vanligvis nektet adgang, det samme med media – og du fÃ¥r selvsagt en hemmelig dom.

 FÃ¥ barnevernssaker behandles i lagmannsretten, noen behandles i lagmannsretten, men med lovløse tilstander kan man pÃ¥regne en negativ dom der ogsÃ¥, slikt at det er vanlig at foreldre i barnevernssaker anker saken videre til Høyesterett.

 Men selv om man vinner saken i barnevernsnemnd, tingrett eller lagmannsrett har det ofte ingen praktisk betydning. Barnevernet kan nekte Ã¥ følge en rettskraftig dom og man kan tvinges til gjentatte omkamper til barnevernet oppnÃ¥r ønsket utfall.

 Ã… nekte Ã¥ følge rettskraftige dommer om tilbakeføring er unndragelse av omsorg og skal straffes med fengsel av de ansvarlige. Men om foreldre derimot unndrar omsorg ved Ã¥ rømme fra “omsorgen” til barnevernet kan de arresteres og fengsles. Ã… behandle barnevernssaker med rettskraftige dommer er dessuten brudd pÃ¥ Domstolloven og Tvisteloven – og selvsagt straffbart. Brudd pÃ¥ Domstolloven rammer i tillegg bÃ¥de dommere og advokater direkte som kan miste bevilling til Ã¥ praktisere.

 Etter en mer eller mindre lovløs rettslig behandling av ditt barns og dine menneskerettigheter i barnevernsnemnd, tingrett og lagmannsrett, kan barnevernssaken ankes til Høyesterett.

 De færreste barnevernssaker behandles der, de fleste avvises, eller forkastes og mange blir anket videre til EMD. Om saken realitetsbehandles kan du ikke forvente Ã¥ vinne frem i Høyesterett heller, siden dommerne i Høyesterett sjelden følger EMD.

 Faktisk sÃ¥ er flere norske dommere Ã¥ betrakte som domfelte for brudd pÃ¥ menneskerettighetene, og utrolig nok har Høyesterett behandlet flere domfellelser mot seg selv – og frikjent seg selv! Inhabilitet pÃ¥ dette nivÃ¥et i sÃ¥ alvorlige saker som grunnleggende menneskerettigheter forteller deg alt du trenger Ã¥ vite om barnevernet og domstolene i Norge.

 Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) er en internasjonal domstol som er etablert i medhold av Den europeiske menneskerettskonvensjon. Domstolen behandler anklager fra enkeltmennesker, grupper av mennesker eller stater om brudd pÃ¥ EMK begÃ¥tt av EuroparÃ¥dets medlemsland. Ankefristen er 4 mÃ¥neder etter kjennelse eller dom fra Høyesterett.

 Mange som anker barnevernssaken til EMD vinner naturligvis saken, hovedÃ¥rsaken er at barnevernet ofte bryter loven og dommere ofte utsteder ulovlige dommer.

Stopp Barnevernet

 Men selv om man vinner saken i EMD betyr det ofte ingenting i Norge. Man fÃ¥r en symbolsk erstatning pÃ¥ konto, men barnet eller barna fÃ¥r foreldrene ofte ikke tilbakeført. Det er fordi Norge ikke oppfyller sin reparasjonsplikt etter EMK. Ulovlig praksis blir til vanlig praksis nÃ¥r barnevernet fÃ¥r lov til Ã¥ holde pÃ¥ uten korreksjon fra domstolene. Ofrene bruker barnevernet ikke synes synd pÃ¥.

 En domfellelse i EMD om barnevern skal vanligvis medføre reparasjon (gjenforening eller tilbakeføring), erstatning og straff (straffereaksjon mot saksbehandlere, nemndmedlemmer, dommere i tingrett, lagmannsrett og Høyesterett). Dommer i EMD er selvsagt offentlige.

 Her følger en oversikt over de 23 familiesakene der Norge er dømt for krenkelser av EMK Artikkel 8 i EMD siden september 2018, og hvor mange domfellelser det er knyttet til hver sak:

 I disse 23 sakene, har Norge altsÃ¥ blitt domfelt 37 ganger, en rekke av dommene er fra storkammeret, fra kammeret og fra komiteene som redegjør for krenkelser mot enda flere ofre i samme sak, slik at det reelle tallet egentlig er høyere enn 37, f.eks. der barn eller familie ikke er tatt med i anken eller dommen.

 PÃ¥ dette rettsomrÃ¥det er Norge uten konkurranse i Europa. Ingen som engang er i nærheten. Og Norge gjør lite eller ingenting for Ã¥ reparere krenkelsene, som betyr at EMD fortsetter Ã¥ pøse pÃ¥ med nye saker.

 Merk at EMD kan ha domfelt flere dommere i Norge for brudd pÃ¥ menneskerettighetene, sÃ¥ om man opplever at en eller flere av disse opptrer som dommere i en barnevernssak bør man protestere umiddelbart og kreve en dommer uten rulleblad.

 Selv om man har vunnet sin sak i EMD eller til og med i EMD sitt storkammer, trenger ikke det ha noen som helst praktisk betydning i Norge. Istedenfor at gjerningspersonene straffes og familien gjenforenes, kan man faktisk oppleve Ã¥ fÃ¥ besøksforbud mot Ã¥ treffe barnet slik Lobben fikk etter Ã¥ ha vunnet saken i EMD!

 Eller for Ã¥ sammenfatte: nasjonen Norge er ikke en rettsstat. Foreldre, barn og resten av familien har i praksis ingen rettigheter om man oppholder seg innenfor landegrensene. Ja faktisk kan barnevernet forfølge barn og foreldre over landegrensene og ettersøke dem via Europol eller Interpol. OgsÃ¥ uten dom. Men som du sikkert har forstÃ¥tt nÃ¥, hva skal man med lover eller dommer i Norge?

Post a Comment

Previous Post Next Post